Jul?

"Det er julaften neste torsdag" kommer det fra mamma mens familien sitter samlet rundt middagsbordet. Jeg skvetter nærmest da jeg får høre det. Jul nå igjen? Det føles ikke slik, og jeg har heller ikke følt det slik på mange år. Det er noe som plager meg voldsomt. Jeg kommer rett og slett ikke i julestemning.

Jeg husker godt hvordan jula var da jeg var mindre. Den fantastiske spenningen, og den endeløse ventingen. Den overveldende julefølelsen som kom da mamma hang opp julestjerna i vinduet, og da jeg endelig kunne åpne første luke i adventskalenderen.

I år var jeg ikke klar over at det var advent før det var gått 3 dager. På den 5 dagen fikk jeg en flax-kalender av mamma, men jeg tror ikke jeg har åpnet luker på en god stund. Jeg kan ikke med sikkerhet si at julestjerna henger oppe i stuevinduet, men det gjør nokk det. Det er bare jeg som ikke har lagt merke til den.

Jeg håper jeg ikke har vokst fra julen. De siste åra har jeg fått julegaven min i form av ting jeg har trengt tidligere på året. I år fikk jeg sesongkort i vassfjellet, i fjor nye ski, året før der kamera, og gitar før der. Alt dette en gang på høsten, så det har ikke vært de helt store forventingene til julekvelden med tanke på de materielle goder. For meg er julaften en bedre middag med familien og noen enkle gaver etterpå, og det er jo trivelig det.

Men noe mangler. Jeg tror jeg har kommet til det nivået hvor julas virkelige budskap og mening betyr mest. Men hva er det? Det er jo laget amerikanske spillefilmer i hopetall om akkurat dette teamet, og det finnes nokk like mange svar på spørsmålet som billige juleHollywoodfilmer. Alt fra at Jesus kommer for å redde oss, til at vi skal bry oss om andre, og at familien må holde sammen.

Jeg vet ikke jeg. Finner vel ut av noe betydningsfullt når jeg blir eldre, men foreløpig er det nokk julen som har vokst fra meg og ikke omvendt. Men jeg skal ikke klage. Foran oss ligger godt over 2 uker med ferie, masse skikjøring og forhåpentligvis en hyggelig tid med familie og venner, selv om det neppe blir som i barndommen.